Åsta Holth

Portal: Litteratur

Hopp til navigering Hopp til søk

Åsta Holth
Født		13. februar 1904 Svullrya
Død		16. mars 1999 (95 år) Kongsvinger
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelse

6 oppføringer

Åsta Holth Vestlien (født 13. februar 1904 på Svullrya i Grue i Solør, død 16. mars 1999 i Kongsvinger) var en norsk forfatter, kjent for flere romaner om folket sitt, skogfinner, som innvandret til Finnskogen.

Innhold

• 1 Liv og virke
  • 1.1 Bakgrunn
  • 1.2 Forfatterinne
• 2 Utmerkelser
• 3 Referanser
• 4 Eksterne lenker

Liv og virke

Bakgrunn

Hun var oppvokst på finnetorpet Sør-Revholt (derav etternavnet), og ble gift med Per Vestlien, bror av forfatteren Martin Vestlien. Av utdannelse tok hun havebruksskole og kunst- og håndverk.

Forfatterinne

Hun var tidlig aktiv skribent for teater med I Luråsen (Noregs Ungdomslag, 1929), Gurigjenta (1931), Byjåla (Noregs Boklag, 1934) og Vegen fram (Arbeiderteatret, 1935).
Hennes debut var fortellingene fra hjemplassen, Gamle bygdevegen: Finnskogfortellinger (novellesamling, Rosén forlag, 1944), etterfulgt av diktsamlingen Porkkala-fela (Aschehoug, 1946). Deretter utkom trilogien om farsslekta (Gyldendal), Paal Hendrikson Tyyskiäinen og hans kone Kerttei; Kornet og freden (1953), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967), også utgitt igjen som Finnskogtrilogien (2002).
Hennes morsslekt (Plate) er beskrevet i en trilogi (Gyldendal): Guldsmeden (1958), om Berendt Plate, Presten (1971) om sogneprest Johan Plate i Enebakk og Johannes (1975) om Johannes Gjedtjernet. I 1979 utga Åsta Holths sin selvbiografi Piga.
Novellesamlingen Nådens år utkom i 1982, deretter kom Fattigmanns kokebok (1985) og sivilisasjonskritikken Volva (1987). Hennes siste bok var Den blå hesten (Solør-forlaget, 2000) om kvinnefrigjøring. Flere av bøkene er oversatt, blant annet til russisk.
Politisk var Holth Vestlien medlem i Norges Kommunistiske Parti og motstander av NATO og EU. Hun var en tid president i Republikken Finnskogen. Hennes liv er beskrevet i Sven R. Gjems' Åsta i våre hjerter (Finnetunet museum/Norsk Skogfinsk museum, 2003).
Randi Brenden har skrevet en artikkel i Norsk biografisk leksikon, basert på hennes egen doktoravhandling (2004). I 1995 ble hun hedret med en byste av kunstner Skule Vaksvik.
Hun står bak dagens Finnskogsbunad.^[1][2]

Spisning av nävgröt och stekt fläsk. Foto Nils Keyland

En egen permanent utstilling kalt Åsta Holth-museet ble åpnet 10. juli 2004. Ved åpningen holdt Finlands ambassadør til Norge en tale der han fremhevet Åsta Holths innsats for Finnskogen og skogfinsk kultur. Åsta Holth-museet drives av Norsk Skogfinsk Museum, og er åpent for publikum om sommeren.

Utmerkelser

• Kongens fortjenstmedalje i gull
• Sunnmørsprisen 1955, for Kornet og Freden
• Melsom-prisen 1956
• Gyldendals legat 1963
• Språklig samlings litteraturpris 1964,
• Doblougprisen 1977
• Norsk-finsk kulturpris 1992.
• Hedmark fylkeskommunes kulturpris, 1995
• Ridder av 1. klasse av Finlands løves orden, 1994^[3]

Referanser

1. ^ Åsta Holth Piga. Selvbiografi, Oslo 1979 side 144-45 «Eg har ikkje dikta noen bunad, eg har leita opp den som har vori,.» ... «fotografier av Nils Keyland» ... ««Spising av nävgröt och flesk» hette fotoet»
2. ^ Fotografi av Nils Keyland. :Spisning av nävgröt och stekt fläsk i en värmländsk-finsk rökstuga. Grötbitarna doppas i fläskpannan, och för varje munsbit gröt bites ett stycke av fläsket, som hålles i andra handen. Bakom pannan står grötkoppen och längst bak på bordet ett svarvat träfat med mjölk att njuta till efterrätt. Digitalmuseum.se.
3. ^ Landet rundt, NTBtekst 27. juli 1994.

Eksterne lenker

• Finlands ambassadør til Norge - tale 10. juli 2004
• Digitaliserte bøker av Holth i Nasjonalbiblioteket.